NUH

I den siste TIMSS-undersøkelsen gjør norske elever det bedre enn i undersøkelsen som ble gjort for fire år siden.
-Det er rom for en forsiktig optimisme. Den mangeårige satsingen på realfag som NITO og andre aktører har gjennomført begynner å gi resultater, sier Tor Olaf Berger, leder av NUH.

Men det er fortsatt langt igjen til våre utdanningssøkende når det nivået vi mener de bør ha i realfag når de forlater grunnskolen og videregående skole viser undersøkelsen.
- NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen viser blant annet at vi har alt for stort frafall fra studiet. En av de viktigste grunnene til frafallet det første semesteret er manglende forkunnskaper i realfag, viser evalueringen. Skal dette bedres må realfagssatsingen videreføres, fortsetter Berger. Det er derfor betryggende at Regjeringen i den nye tiltaksplanen for 2009 vil styrke matematikkundervisningen i grunnskolen.
Les TIMSS-rapporten

Statsråd Aasland kommer med 160 mill. kr i det salderte budsjettet for 2008. Vi er glad for at statsråden og regjeringen har lyttet til oss og dette er et viktig signal sier Jarle Aarbakke, leder av UHR.

Statsråden kommer med nyheten i dag til finansdebatten på Stortinget. Universiteter og høgskoler som i disse dager behandler 2009 budsjettene signaliserer flere kutt, med saldering av 2008 budsjettet vil kunne redusere noen av de mest drastiske tiltakene.

- Det er viktig at statsråden og Regjeringen følger budsjettsituasjonen for sektoren opp i revidert budsjett for 2009, dette dekker kun i underkant av halvparten av det som sektoren har tapt på lønns- og pensjonsøkningen sier Jarle Aarbakke.

- Regjeringen må også følge opp med andre motkonjunkturtiltak i revidert budsjett for å følge opp finanskrisen og økende arbeidsledighet. Universiteter og høgskoler kan være med på å møte en økende arbeidsledighet blant unge med nye studieplasser sier Jarle Aarbakke.

Styret i det nasjonale organet for kvalitet i høgere utdanning (Nokut) har - foreløpig - vendt tommelen ned for doktorgradsutdanning i praktisk kunnskap ved Høgskolen i Bodø.

I løpet av de siste årene har vi fått tre nye universitet her til lands. Sist ut var Høgskolen i Agder som fikk universitetsstatus 10. august 2007. Høgskolen i Bodø har lenge hatt som mål å bli Nord-Norges andre universitet. Første skritt på veien har vært å få godkjent en doktorgradsutdanning. I går vedtok NOKUTs styre at doktorgradsstudiet i praktisk kunnskap ved Høgskolen i Bodø ikke tilfredsstiller kravene for akkreditering. Dermed er veien blitt lengre for HiBo. Les NOKUTs pressemelding.

Fusjonen mellom Universitetet og Høgskolen i Tromsø er godkjent i Statsråd. (27.10.08)

Kongen i statsråd godkjente fredag 26. september fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø. – Nå forventer vi at regjeringen følger opp i statsbudsjettet, sier de to rektorene.

Det er et historisk vedtak. Det er første gang et universitet og en høgskole fusjonerer i Norge.

- Vi har gått foran, og vi har laget en modell for utvikling av høgre utdanningsinstitusjoner som regjeringen nå omfavner. Nå forventer vi at regjeringen følger opp denne satsinga i statsbudsjettet, sier UiT-rektor Jarle Aarbakke.

UiT og HiTø har søkt Kunnskapsdepartementet om 65 millioner kroner til delfinansiering av merutgifter i forbindelse med fusjonsprosessen.

- Vi har blant annet søkt om midler til en styrket nordområdesatsing, utvikling av en ny modell for lærerutdanning, samordningskostnader, bygningskostnader og etablering av et følgeforskningsprogram. På sikt vil fusjonen gi en bedre utnyttelse av våre samlede ressurser, men vi trenger denne investeringen for å realisere det gevinstpotensialet som ligger i fusjonen, sier HiTø-rektor Ulf Christensen.

–Det nye universitetet gir hele landsdelen et godt og bredt studietilbud, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. – Sammenslåingen styrker både fagiljøene, og gjør det nye universitet til en mer robust institusjon i fremtiden. Jeg synes også det er positivt at universitet og høgskolen selv har tatt iniativ til sammenslåingen.

Institusjonene har identifisert samarbeidsflater og felles fagmiljøer på fem hovedområder: Helse, teknologi, økonomi og lærerutdanning. Samtidig må det gjøres målrettet satsing på spissområder innen forskning.

Det nye universitetet skal ledes av et styre med funksjonsperiode fra 1. januar 2009 til 31. juli 2013. Det skal i løpet av høsten velges ny rektor som skal være styrets leder, og Kunnskapsdepartementet skal oppnevne eksterne styremedlemmer.

- Nå går NITOs bedriftsgrupper ved de to institusjonene også mot sammenslåing, sier Jim Olsen, leder av NITOs bedriftsgruppe ved HiTos.

- Vi har hatt et godt samarbeid over mange år. Spesielt har NUH vært en viktig brobygger. Den møteplassen som etatsgruppen utgjør har vært av stor verdi i arbeidet med å lage tette bånd mellom bedriftsgruppenes tillitsvalgte. Vi ser at andre fagforeninger på høgskolen frykter å ikke bli ivaretatt gjennom fusjonen, og på en måte drukne i de større foreningene på universitetet. Vi er sikre på at dette ikke kommer til å skje med NITOs grupper. Vi ser frem til å bli en del av en større bedriftsgruppe.

- Men vi ser utfordringer med å sørge for å opprettholde fullverdige utdanningstilbud for profesjonsstudiene på bachelor-nivå under det nye universitetet, avslutter Olsen.

Fusjonen trer i kraft 1. januar 2009

Regjeringen lanserer nå ”Plattform for ledelse i staten”, som gir rammer og prinsipper for statlig lederskap. Regjeringen har bestemt at plattformen skal danne grunnlaget for statlig ledelse og lederskap. Staten som arbeidsgiver skal nå sette fokus på lederskap, og oppfordrer til lokal ledelsesutvikling med basis i ledelsesplattformen. Dilemmaer, forventninger og utfordringer innen ledelse blir gjennomgått, og plattformen skal invitere til selvrefleksjon. Åpenhet, involvering, samarbeid på tvers og arbeidsmiljø er blant temaene.

Plattformen blir grunnlaget for lederopplæringen som Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennomfører i staten. Her er det nedfelt en del viktige prinsipper som kan legges til grunn for generelt tillitsvalgtarbeid og sågar lønnsforhandlinger

Det pekes som et eksempel på sykepleierne som det hevdes er dårlig forberedt på yrkeslivet når de er ferdig utdannet. NITO har tidligere advart mot en akademisering av profesjonsutdanningene på høyskolene, og har tatt til orde for innføring av praksis også i ingeniørutdanningen.

En annen trend det har blitt pekt på er stadig trangere budsjetter som har ført til utdatert utstyr på undervisningslaboratoriene. Noen høyskoler skjærer også ned på laboratorieundervisningen. Dette gir studentene dårligere praktisk bakgrunn fra skolebenken. Skal studentene bli bedre forberedt på det praktiske yrkeslivet må laboratorieundervisningen styrkes samtidig med innføring av praksis under utdann

- Mange av våre medlemmer har fått et lønnstrinnopprykk, men totalt ligger vi noe under pro-rata, sier NITOs forhandlingsutvalgsleder for staten, Janne Marthe Hatlebakk.

Onsdag kveld kom partene til enighet i justeringsforhandlingene i staten. Om lag 490 millioner (1 %) er fordelt på ulike stillingskoder. Partene ble enige om endringer i lønnsplasseringer fra 1. juli 2008 slik det fremgår av protokollen. Viktigst for oss er at alle i stillingskodene 1087 og 1181 har fått ett lønnstrinn. I tillegg har justeringer av LR14 og LR22 gitt noen få i hhv 1084 og 1085 et ekstra lønnstrinn. Se også oppslag på nito.no

Meklingen tok i år uvanlig lang tid. 21 timer på overtid aksepterte partene forslaget som var lagt frem. Det blir dermed ikke streik i vår sektor.

Forslaget innebærer et samlet tarifftillegg på 4,2 prosent regnet på årsbasis. Sammen med et overheng på 1,4 prosent og en antatt lønnsglidning på 0,5 prosent betyr dette at rammen for oppgjøret er ca 6,1 prosent.

Det blir gitt en blanding av kronetillegg og prosenttillegg på regulativet. Se detaljene i den nye lønnstabellen. I tillegg blir det gitt to lønnstrinn i bunnen av alle stillinger i lønnsspenn. I de lokale forhandlingene fokuseres det på likelønn i tillegg til at et nytt ledd er tatt med: "Utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal prioriteres". Riksmeklingsmannens møtebok inneholder det nye regulativet, endringene for lokale forhandlinger og i fellesbestemmelsene og den endrede AFP-ordningen. Se flere detaljer på departementets nettside om lønnsoppgjøret.

NOKUT har holdt sin første av to delkonferanser i forbindelse med evalueringen av ingeniørutdanningen. NITO.NO melder at NOKUTs sakkyndige komite allerede kan se positive endringer som følge av evalueringsarbeidet. Se også informasjon fra NOKUT om evalueringsarbeidet. Sluttrapporten vil bli levert etter sommeren 2008.

Stjernø-utvalget nærmer seg også slutten av sitt arbeid. NITO har sendt et innspill til utvalget hvor det blir fokusert på behovet for langsiktig økonomisk planlegging av blant annet investering i kostbart teknisk utstyr, noe som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på teknologisk utdanning.

Høgskolen i Agder fikk i statsråd fredag 10. august status som universitet, med virkning fra 1. september.

Dette er en gledens dag. Det blir også 1. september. Da ser et nytt norsk og europeisk universitet dagens lys. Vi skal ikke være lik de universitetene vi har i dag. Vi skal være noe nytt, og vi skal tørre å satse, sa rektor Torunn Lauvdal da hun fikk høre nyheten.

Når Høgskolen i Agder skifter status til universitet, blir det nye Universitetet i Agder Norges 4. største – med nær 8500 studenter og drøyt 900 ansatte.

Det blir et universitet som blant annet blir preget av solide profesjonsutdanninger, godt regionalt og internasjonalt samarbeid og kontakt, en stor andel kvinnelig studenter (57%), og et studiemiljø som siden starten har skåret høyt på alle Stud.Mag.-undersøkelsene.

Universitetet vil – som Høgskolen i Agder – holde til i Kristiansand (ca. 6700) studenter, Grimstad (ca. 1200 studenter) og Arendal (ca. 600 studenter). Universitetet i Agder har også et eget studiesenter på den greske øya Lesbos.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2008 foreslå å bevilge 5,2 millioner kroner til mikroteknologisatsingen ved Høgskolen i Vestfold.

–Høgskolen i Vestfold fikk i 2006 1,2 millioner kroner til denne satsingen. Forslaget om 5,2 millioner i 2008 vil gi høyskolen et langt bedre utgangspunkt for å lykkes med satsingen, sier statsråd Øystein Djupedal. Han var i dag på besøk på høyskolen.

Den strategiske satsingen på mikrosystemteknologi i Vestfold, som Høgskolen i Vestfold er en viktig partner i, kom for alvor i gang i 2002. Høyskolen har sammen med næringslivet bygd opp fagmiljøer og forskningsaktiviteter som gir et godt grunnlag for både bachelor-, master- og doktorgradsutdanning. Satsingen gjør også at høyskolen kan utføre mer og bedre oppdragsforskning i samarbeid med næringslivet i regionen.

– Satsingen på næringsklyngen i mikroteknologi i Vestfold er viktig i regjeringens innovasjonspolitikk, sier Djupedal. Denne industrien anses å være en av de viktigste for å styrke næringslivet i Vestfold. I tillegg bidrar den til regionsamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold.

Bedriftsgruppelederne og styret i NUH, var nylig samlet til etatskonferanse og årsmøte på ”Crown of Scandinavia” 30.05-01.06.07.

På etatskonferansen deltok Astrid Børsheim fra NOKUT. Hun informerte fra arbeidet med evaluering av ingeniørutdanningene. Se også Børsheims PPT-presentasjon. Ole-Edvin Johansen fra forhandlingsutvalget–stat informerte om lønnsoppgjøret 2007, samt deltok i debatt om lønnsdannelsen i UH-sektoren. Svein Briså fra NITO fagavdeling informerte om NITO’s teknobag og avsluttet konferansen med en teknologisk konkurranse.

Rektor ved HiTø og NITO-medlem Ulf Christensen gjenvalgt for nye fire år (28.02.2007)

Resultatet fra rektorvalget 27.02.07 ved Høgskolen i Tromsø er klart: Sittende rektor, Ulf Christensen, ble gjenvalgt som rektor for fire nye år med knappest mulig margin.

Ulf Christensen kommer fra Drammen og har bodd i Tromsø siden 1972. Han er utdannet kjemiingeniør med tilleggsutdanninger innen pedagogikk og organisasjon/ledelse.
Han har vært ansatt på Høgskolen i Tromsø siden 1972, mesteparten av tiden som studieleder ved bioingeniørutdanninga (til 2000). Ulf har blant annet ledet utvalget som utarbeidet den første nasjonale rammeplanen for denne utdanningen og var medlem av referanseutvalget som evaluerte de første rammeplanene innen alle helse- og sosialfagutdanningene. I perioden 1990-94 var han prorektor ved Tromsø Helsefaghøgskole. Ved etableringen av Høgskolen i Tromsø i 1994 ble han valgt som prorektor i to perioder, og har vært valgt rektor siden 2000.

- Det ble et særdeles spennende valg, sier gjenvalgt rektor Ulf Christensen. – Det er ingen tvil om at min motkandidat, Ellen Dahl, har vært dyktig og gjennomført en god valgkamp. Som rektor for en ny periode vil jeg fokusere på følgende områder: Fusjonsprosessen med Universitetet i Tromsø, videreføre det gode studentdemokratiet på høgskolen, videreføre kompetanseheving blant de ansatte, øke fokuset på profesjonsforskning og utviklingsarbeid og opprettholde det gode forholdet til næringslivet, sier Christensen. – Valgresultatet og valgkampen viser at vi må ha et økt fokus på prosessen omkring en eventuell fusjon, hvor både ansatte og studenters medvirkning må vektlegges. Jeg er naturligvis glad for at jeg igjen har fått tillit, og er både ydmyk over og gleder meg til å ta fatt på fire nye år som rektor, sier Christensen.

Kunnskapsminister Djupedal annonserte på Realfagskonferansen i vår at departementet ville oppnevne et nasjonalt forum for styrking av realfagene med representanter fra partene i arbeidslivet og utdanningssektoren.

Forumet er nå opprettet, og har hatt sitt første møte . NITO er representert med Presidenten og Fagsjefen. NUH er representert i NITOs interne referansegruppe med Anne Gravdahl.

Kongressen vedtok å justere organisasajonens navn til "NITO - Norges Ingeniør – og Teknologorganisasjon (The Norwegian Society of Engineers and Technologists)"

Kongressen fulgte også organisasjonskomiteens innstilling, og har vedtatt at etatsgruppene skal få større innflytelse i det sentrale tariffarbeidet ved at de blir fullverdige deltakere på de sentrale avtalekonferansene med en betydelig stemmevekt.

Møtet ble avsluttet på søndag med valg av blant annet nytt hovedstyre. Vår sittende president, Marit Stykket, ble gjenvalgt for en ny periode. NUH gratulerer med fornyet tillit!

Hovedstyret:

President: Marit Stykket, NITO Oslo og Akershus
Visepresident: Trond Markussen, NITO Oslo og Akershus

Hovedstyremedlemmer:

Sindre Dalseth, NITO Rogaland
Håkon Eidesen, NITO Nord Rogaland og Sunnhordland
Leif Eskedal, NITO Hordaland
Liv Kristin Fines Hansen, NITO Vestfold
Janne Marthe Hatlebakk, NITO Nordmøre Romsdal
Terje Einar Larsen, NITO Finnmark
Inger Annie Moe, NITO Nord-Trøndelag
Tor Simonsen, NITO Nordland
Trond Smaavik, NITO Sør-Trøndelag

Andre nyheter fra Kongressen

NITO sentralt har informert oss om at:
Justeringforhandlingene avsluttes mot slutten av uke 26. Etter det starter arbeidet med å trykke og sende ut den nye Hovedtariffavtalen (HTA).

NUH vil peke på en viktig endring i HTA som gjelder seniorpolitisk tiltak. Denne delen er satt inn under, men det er fortsatt uklart hvordan teksten skal tolkes. Se nettsiden 'Inkluderende arbeidsliv og seniorpolitikk'.

NITO har vært i kontakt med departementet vedrørende forståelsen av pkt 5.9.1 i den nye hovedtariffavtalen. De viste til at det skal utarbeides retningslinjer vedrørende forståelsen av bestemmelsen i samarbeid med hovedsammenslutningene. Retningslinjene vil trolig foreligge i løpet av juli. Vi går ut med informasjon om dette etter ferien. Disse vil bli lagt på nettsiden IA og seniorpolitikk.

Arbeidsgiverne i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid og ikke utstøtes fra arbeidslivet. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden, for å sikre videreføring av eldre arbeidstakeres erfaringskompetanse i den enkelte virksomhet og for å dekke behovet for arbeidskraft.

a) For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende
- to dager pr kalenderår for arbeidstakere som har fylt 62 år
- fem dager pr. kalenderår for arbeidstakere som har fylt 65 år

b) I tillegg til pkt. a) kan arbeidsgiver lokalt, etter avtale med de tillitsvalgte, etablere ordninger innenfor rammene av:
- tjenestefri med lønn, tilsvarende inntil fire dager pr kalenderår for arbeidstakere som har fylt 62 år og inntil sju dager pr kalenderår for arbeidstakere som har fylt 65 år.
- de retningslinjer som Fornyings- og administrasjonsdepartementet i samråd med hovedsammenslutningene utarbeider.

Dersom det lokalt etableres ordninger jf. pkt. b), skal disse omfatte alle arbeidstakere. Kommer partene lokalt ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers tilbud skal da gjelde.

c) Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn, jf. § 2, nr 1.

Bedriftsgruppelederne i NITOs etatsgruppe for universitet og høgskole (NUH) var samlet til årsmøte og etatskonferanse 7. - 9. juni.

Bedriftsgruppelederne og styret i NUH var nylig samlet til årsmøte og etatskonferanse på "Crown of Scandinavia". Samtidig ble det feiret at etatsgruppen har rundet 30 år. Det første ordinære landsmøtet ble holdt den 26. juni 1976.

På møtet mottok delegatene hilsninger fra Presidenten som også orienterte om aktuelle saker. På årsmøtet ble Tor Olaf Berger gjenvalgt som leder av NUH. Sentralt på konferansen var diskusjoner om tariffpolitikk og kunnskapsminister Øystein Djupedals strategi for styrking av realfagene, ”Et felles løft for realfagene”, som ble lagt fram på den internasjonale konferansen Communicating Science and Technology (CST) i Tromsø 7. juni.

Som kjent kom NITOs forhandlingsutvalg til enighet med riksmeklingsmannen den 24. mai. Kommuneoppgjøret endte også uten konflikt. Dermed går NITO ikke til streik i år.

Den nye tariffavtalen er ikke endelig vedtatt, formelt skal den først legges frem for Stortinget i egen proposisjon. Staten vil også sette mye inn på å oppnå enslydende tariffavtale med Akademikerne som for tiden er i streik.

De fleste av universitetene og høyskolene er IA-bedrifter. NITO har støttet aktivt opp om IA-avtalen, og har ment at å utvikle et inkluderende arbeidsliv vil ha mange positive effekter både på helse og arbeidsmiljø.

Nå har forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sett på utviklingen av sykefravær før og etter innføringen av IA-avtalen. I overkant av 13 300 personer har blitt fulgt gjennom 11 år i perioden 1992 til 2004 og resultatene tyder på at IA-bedriftene har lykkes med å skape et inkluderende arbeidsmiljø. Sykefraværet i disse bedriftene er mindre enn sammenlignbare bedrifter uten IA-avtale.

8. til 10. mars var sentralt tillitsvalgte i NITO samlet på årets NITO-konferanse for å diskutere forutsetninger, forberedelser og gjennomføring av lønnsoppgjørene 2006.

Etter felles-konferansen ble avtalekonferansene for hvert avtale-område arrangert hvor avtalespesifikke problemstillinger ble drøftet. Konferansen ble avsluttet med valg av nytt forhandlingsutvalg hvor Øyunn Nilsen, UiB, ble valgt inn.

14.02.06 ble det inngått følgende avtale mellom Fornyings- og administrasjons-departementet (FAD) og yrkesorganisasjonen NITO vedrørende NITOs forhold til Hovedavtalen i Staten

Fra 1. januar overtok Departementets Servicesenter (DSS) ansvar for utgivelse og distribusjon av Statens personalhåndbok (SPH) i trykt og elektronisk form.

Samtidig er distribusjonen av trykte Personalmeldinger (PMer) falt bort, og erstattes med muligheten for å tegne seg for automatisk epostvarsling når det kommer nye Personalmeldinger. Disse vil bli tilgjengelig sammen med Personalhåndboka på www.sph.dep.no. På samme sted kan en melde seg på epostvarslingen.

Både den gamle og nye regjeringen ønsket å legge ned ingenørnautikklinja ved Høgskolen Tromsø. Det ville ikke NITO godta. Nå ser de ut til at kampen blir kronet med seier. nito.no melder at det er funnet penger til nautikklinja. Det samme ser ikke ut til å være tilfelle med ingeniørutdanninga i Levanger som ikke har fått midler til å fortsette.

Regjeringen foreslår i årets statsbudsjett å legge ned ingeniørutdanningen i Levanger og nautikklinja i Tromsø. NITO mener det er et paradoks å legge ned ingeniørutdanninger når det er tverrpolitisk enighet om satsing på realfag, samtidig som det er mangel på ingeniører.

Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil mangle flere tusen ingeniører i årene som kommer. Næringsliv og offentlig forvaltning trenger derfor sårt alle de nye ingeniørene som kan utdannes.

Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Levanger er viktig i regionen, og er særdeles viktig både for vindkraftprosjektet og videre satsing for alt fra vekstselskaper til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud. Bioteknologiutdanningen har også opparbeidet seg et nasjonalt godt rykte, og bør absolutt utvikles videre.

Nautikklinjen ved Høgskolen i Tromsø er landets eneste ingeniørutdanning innen nautikk, og de som utdannes er særdeles ettertraktet i markedet. Det er også den eneste maritime utdanningen nord for Ålesund, og har nylig fått anskaffet det siste innenfor simulatorer som benyttes til både bachelorutdanningen samt til etter- og videreutdanning. Satsning på maritim arktisk kompetanse er viktig i tiden fremover, og her spiller utdanningen en nøkkelrolle.

NITO har i brev til kirke- utdannings- og forskningskomiteen bedt politikerne avvente NOKUTs gjennomgang av ingeniørutdanningen neste år før varige endringer gjennomføres innen ingeniørutdanningen.

Moderniseringsdepartementet har sendt ut brev til departementene og alle statlige virksomheter med invitasjon til å komme med innspill til videreutvikling av statens lønns- og forhandlingssystem.

Lønns- og forhandlingssystemet i staten fikk sin nåværende form på begynnelsen av 1990-tallet. De siste 15 årene har rammebetingelsene for statlige virksomheter blitt vesentlig endret.

Etter departementets vurdering er statens lønns- og forhandlingssystem nå modent for en revisjon. Som et viktig grunnlag for denne revisjonen ønsker de en diskusjon i alle statlige virksomheter om hvordan lønns- og forhandlingssystemet bør utvikles.

Departementet har utarbeidet et hefte med beskrivelser og noen spørsmål som kan være et utgangspunkt for diskusjonen. Heftet er ikke ment å gi en uttømmende beskrivelse av alle problemstillinger, og andre momenter kan gjerne tas med i diskusjonen. Departementet oppfordrer til diskusjon i alle statsetater, og ber arbeidsgiverne inkludere de ansatte i diskusjonene.

Peker til informasjon om arbeidet med revisjon av forhandlingssystemet i staten finnes i høyre marg.

Utdannings- og forskningsdepartementet får overført ansvaret for barnehagesakene fra Barne- og familiedepartementet, og endrer navn til Kunnskapsdepartementet.

Det betyr at den nye statsråden får ansvar for hele utdanningsløpet fra barneskole til universitet/ høyskole, samt oppvekstsektoren.

Han har vært stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag siden 1993 og har vært nestleder i sosialistisk venstreparti siden 1997.

Djupedal har sittet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og to perioder i Finanskomiteen.